Redaksjonelt

Nådeløs selvgranskning

–Mammy, mammy, jeg har fått nobelprisen!
–Så flott, gutten min, spis gulrøttene dine nå, før de blir kalde.

Samtalen er hentet fra en drøm om moren som prisvinner J.M.Coetzee fortalte om i en tale under nobelmiddagen i 2003. En karakteristisk dialog fra en stor, sørafrikansk forfatter som ikke nøler med å ta seg selv ned på jorden. Det merkes i den mesterlige romanen Sommer.

Det kan være ubehagelig å tenke på hva andre sier om deg når du ikke er til stede, og det hjelper ikke nødvendigvis om du er nobelprisvinner i litteratur. J. M. Coetzee går denne gangen langt i en finurlig form for selvgranskning.

Utgangspunktet for handlingen i Sommer er at forfatteren John Coetzee er død! Biografen Vincent skal kartlegge Johns liv i nøkkel-årene 1972-1977. Fra Coetzees hjemreise til Cape Town fra USA, der han ble arrestert i en Vietnam-demonstrasjon, og fram til han blir en anerkjent forfatter. Disse faktaopplysningene stemmer med J. M. Coetzees biografi, men boka Sommer nærmer seg så den fraværende hovedpersonen i en rammende litterær form. Dette er Coetzees beste bok etter Vanære, som gjorde sterkt inntrykk på meg med sin stringente fortelling om en manns fall i et sørafrikansk samfunn i endring.

Vi møter fem personer som kjente John på 70-tallet, i apartheid-tiden. For andre fremstår han som vanskelig å nå, som en skilpadde i skallet eller en ugjennomtrengelig glasskule. Men boka Sommer klarer å sirkle ham inn. Påbudt lesning for alle som liker god litteratur!


Susanne Hedemann Hiorth
REDAKTØR

25. februar 2010